1995: 100-års jubileum
Til innvielsen av Modum Pinsemenighets nye lokale på Geithus Torg ved 100-årsjubileet 17. november 1995 samlet Erik Gundhus informasjon om menighetens historie.
Menigheten i Betlehem markerte i 1995 100-årsjubileum. Virksomhetens begynnelse skriver seg imidlertid et par år lenger bakover i tid. Det var i 1893 noen venner med Otto Hansen som leder begynte å samles til frie evangeliske møter i ei stor stue i det som betegnes som en arbeiderbolig ved papirfabrikken.
Folk ble frelst og de fikk etter hvert syn for troendes dåp. Dette førte imidlertid til at de ikke lenger fikk fortsette møtene i nevnte bolig, og tanken om å bygge et eget gudshus tok derfor snart form.
Det hadde gått vekkelse over Modum før. Det er kjent at Hans Nielsen Hauge hadde møter her, bl.a. i ei gammel stue som sto på tomta hvor Geithus Texacostasjon nå ligger. Flere steder i bygda fantes spor etter haugianismen. Lyder Bruun, som ble prest i Modum i 1862, hadde en sterkt vekkelsespreget forkynnelse, og det heter at han ved en anledning ble formant av biskopen om å moderere sin religiøse iver.
Den kjente helbredelsespredikanten Boltzius besøkte også Modum. Det var derfor god grobunn her for den nye lekmannsbevegelsen som etter hvert vokste fram.
Den vesle flokken som hadde begynt i arbeiderboligen gikk med iver og glød inn for å få sitt eget gudshus. En gårdbruker ved navn Kjeldsen fra Sandsvær eide en stor del av Geithus. Han ga venneflokken tomt, og snart var arbeidet i gang med rydding av tomta og legging av grunnmuren til huset.
Tømmer fikk de kjøpt på fabrikken, og ansvarlig byggeleder var David Bråthen. Det finnes også liste med navn på de som var med på bygginga:
- David Bråthen (byggeleder og tømmermann)
- Marie Hansen
- Otto Hansen
- Anne Eriksen
- Skomaker Kristian Eriksen
- Johanne Knutsen
- Hans Knutsen
- Helma Mathilde Karlson
- Karl Olsen
- Marie Larsen
- Godberg Larsen
- Johanne Pettersen
- Nikolay Pettersen
- Ovidia Samuelsen
- Urmaker Samuelsen
- Elise (senere gift med Johan Magnussen)
- Johan Magnussen
- Hanna Olsen
- Hans Andreas Olsen
- Andrea Pettersen
- Oluf Pettersen
- August Pettersen
- Petter Bjerk
- Anna Nikolaysen
- Jørgine Støa
- Josefine Alsterquist
- Mathilde Davidsen
- David Davidsen
Søndag 17. november 1895 ble en stor høytidsdag for den lille venneflokken, som da kunne innvie sitt nye gudshus. Forstander Anders Johnsen fra Kristi Menighet i Halden ble tilkalt for anledningen.
På formiddagen ble Karl Olsen fra Värmland viet til sin hustru Helma Mathilde Karlson fra Båhuslan, og på ettermiddagen var det fest.
Dagen etter, på mandag, var det igjen vielse, idet evangelist Johan Magnussen ble viet til sin Elise.
Karl Olsen og Johan Magnussen ble sentrale skikkelser i virksomhetens begynnelse. Magnussen som evangelist, og Karl Olsen som menighetens leder sammen med Otto Hansen.
Fra 1907 da sannheten om åndens dåp og nådegaver fikk en framtredende plass i forkynnelsen, ble mange døpt i den hellige ånd. Virksomheten var fra den tid sterkt knyttet til pinsebevegelsen, som nå vokste fram over hele landet.
I pinsebevegelsens grunnlegger pastor Barratts blad ”Byposten” kan vi allerede fra 1907 lese rapporter om virksomheten her på Geithus. Et par eksempler:
- 1907: ”Her er mange som taler i tunger, og de har også fått tydningens gave. Alt går som skriften har sagt; at disse tegn skal følge dem som tror.”
- 1909: ”Sidstleden bededag samledes omtrent 400 venner med vennene på Geithus til et af Gud velsignet stevne.”
I navnet ble menigheten først formelt ordnet som pinsemenighet 30. november 1929. Forstander i Hønefoss, Arne Frøyshov, var tilkalt for anledningen, og menigheten ble fra da kalt Geithus Pinsemenighet.
Arne Frøyshov ble forøvrig senere menighetens forstander i perioden 1967-71.
Etter at Otto Hansen flyttet fra stedet, fortsatte Karl Olsen som leder, en oppgave han gikk inn for med iver og glød i mange år. Han fikk en gripende avslutning på sin tjeneste. På menighetsmøte 29. mai 1932 skulle han av helbredshensyn tre tilbake som leder for menigheten. I den anledning leste han fra brevet til Hebreerne kap. 11, som vi gjerne kaller troskapitlet. Så sank han plutselig om og var død. Det var som den tilkalte lege dr. Batt uttrykte det: "Han døde på post".
Ledelsen ble senere overtatt av flere brødre i menigheten. Spesielt bør nevnes Karl Olsens svigersønn, Eugen Nilsen, som fungerte som eldste i mange år, og også som forstander i flere perioder.
Det vil føre for langt å gå inn på enhver som har hatt lederfunksjon i menigheten. Det har vært tider med vekkelse, og det har vært brytningstider. Det er vel som predikeren sier: "Alt har sin tid", eller la oss si det med Paulus: "Noen planter, andre vanner, men det er Gud som gir vekst".
Én periode må likevel nevnes spesielt. Fra 1938 tok menigheten navnet Modum Pinsemenighet. På denne tid kom evangelist Birger Thornes på besøk, og han ble menighetens forstander i 5 år. Menigheten opplevde disse åra en sterk vekkelsestid da mange ble frelst, døpt og tillagt menigheten. Det finnes sikkert flere med oss i dag som kunne fortelle interessante ting fra den tida. Menighetsprotokollen viser at antall medlemmer ble mer enn fordoblet på disse åra, og i 1945 da menigheten feiret 50-årsjubileum var det hele 150 medlemmer.
I Korsets Seier kunne en lese referat fra 50-årsjubileumet, som ble feiret med fest søndag 18. november 1945. En fest rikt velsignet av Gud der flere av de som hadde vært med fra begynnelsen vitnet om hvorledes Gud hadde vært med og velsignet gjennom tidene.
Talere på festen var Dorvild Karlsen, Petter Bjerk og Magnus Wendt, som alle var blitt frelst gjennom virksomheten på Geithus.
Bjerk, som hadde vært med fra begynnelsen, hadde mye å fortelle fra den første tida. I 50-årsfesten deltok også evangelistene Bernhard Røine og Harry Wendt.
Flere forkynnere har reist ut med anbefaling fra menigheten, eller hatt nær tilknytning til denne. Magnus Wendt er allerede nevnt. Han ble for øvrig gift med Hulda, som var datter til Helma Mathilde og Karl Olsen.
Videre ble en annen datter av ekteparet Olsen, Anna, gift med Arne Dahl, og de betjente flere større menigheter her i landet som forstanderfolk inntil de reiste til Amerika hvor de også betjente flere menigheter, bl.a. i Brooklyn og Chicago. De var forøvrig også med og grunnla nye menigheter i Florida.
Arne Rinding, sønn til Marie og Eugen Nilsen, og altså barnebarn av Helma og Karl Olsen, ble også en kjent forkynner. Han betjente også flere menigheter som forstander, før han sammen med sin kone Torill reiste ut til Kenya som misjonærer. Hans virke ble imidlertid kort idet han døde bare 42 år gammel.
Av andre forkynnere som er utsendt fra menigheten, kan nevnes Lyder Gundhus, som reiste ut som evangelist i 1935. Han virket også som forstander flere steder og opplevde vekkelsestider i sin tjeneste. I lengre perioder var han også eldste i menigheten her.
I tillegg til de som er nevnt, har følgende forstandere betjent menigheten:
Birger Thornes | 1938 - 1942 |
Wilhelm Gran | 1944 - 1946 |
Johan Bergly | 1947 - 1951 |
Fritz Myrseth | 1957 - 1961 |
Einar Johansen | 1961 - 1962 |
Odd Bergum | 1964 - 1966 |
Arne Frøyshov | 1967 - 1971 |
Harry Wendt | 1976 - 1989 |
Rolf Håkonsen | 1989 - 1994 |
Jan Inge Skeie | 1999 - 2001 |
Menigheten har også i alle år vært en misjonsmenighet, idet en rekke misjonærer har mottatt underhold herfra. Menigheten har vært fast støttemenighet for flere misjonærer, og hadde også en periode sin egen misjonær, Margareth Johnsen, i India.
Barne- og ungdomsarbeidet har hatt en stor plass i menigheten. Vi har bilder fra søndagsskolen fra 1921. Mange har lagt ned en stor innsats i dette arbeidet gjennom åra, og svært mange i Geithus husker nok søndagsskolen som til tider hadde rundt 150 innskrevne barn.
I seinere år ble arbeidet utvidet med Junior, Minitreff, Speider og ungdomsarbeide. Søndagsskolen som sådan har ikke vært i virksomhet de seinere åra, men tilsvarende arbeide har vært drevet i uka.
Samarbeidet med andre menigheter i bygda har vært godt. Fra 1949 har det vært årlige fellesmøter, og det hender også ellers i året det utveksles besøk.
Det gamle Betlehem var altså vårt åndelige hjem i 100 år. Huset var gjennom en rekke restaureringer og ombygginger, men ble etter hvert lite tilfredsstillende etter dagens krav. Parkeringsforholdene var også en viktig årsak til å prøve å få til noe nytt. Her må det være riktig å ta med at vi er svært takknemlige for den tålmodighet som er vist oss fra Solheims side når det gjelder parkeringen.
De siste 10-15 åra var vi på jakt etter tomt, men det så lenge ut til å være vanskelig å finne noe som passet, inntil vi ble gjort oppmerksom på at nå hadde vi vår sjanse. Det var en av de eldste i menigheten, Ragnhild Grønlund, som mente at når tidligere Unions hus ved Samvirkelaget skulle selges, så måtte det være stedet for vårt nye lokale.
Vi fulgte hintet fra Ragnhild, og tok kontakt med Samvirkelaget, som var selger. I annonsen var det gjort kjent at området var regulert for kontorer og forretninger. I kontakt med kommunen fikk vi også bekreftet dette, og beskjed om at noe kirkebygg ikke kunne bli aktuelt her. Vi tenkte imidlertid at dette måtte kunne endres under veis, og i tro til Gud gikk vi til kjøp av huset og tomta. Det var i 1990.
Huset ble siden brukt til småmøter og junior- og speiderarbeide. Så i 1993 sendte vi en søknad til Modum kommune om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen, slik at vi kunne komme i gang med nytt bygg. Og svaret lot ikke vente på seg - det var positivt - vi kunne bare sette i gang!
Vi takker ordføreren - som vi tror hadde en finger med i spillet - men først av alt takker vi Gud som har gitt svar på bønn. Og vi håper at dette huset skal bli et tjenlig redskap til å nå Modums befolkning med evangeliet - det glade budskap! Virksomhetsformen og måten vi presenterer budskapet på kan forandre seg med tiden, men innholdet er det samme gamle evangeliet.